Valgkampens blindsone

Russlands angrepskrig har dominert nyhetsbildet siden forrige stortingsvalg. I neste stortingsperiode truer en enda mer alvorlig konflikt: Xi Jinping har beordret Kinas militære styrker til å være klare til å angripe Taiwan i 2027.

Samtidig fortsetter den brutale undertrykkelsen av alle i Kina som ikke underkaster seg det kommunist-nasjonalistiske diktaturet. Når Xi lovpriser en regelstyrt verdensorden, er det en forutsetning at Beijing skriver reglene. I dette regimet vil universelle menneskerettigheter bringes til opphør.

Informasjon til velgerne

En gjennomgang av fem valgomater fra ledende nyhetsformidlere viste at det ikke er et eneste utsagn knyttet til norsk politikk overfor Kina. Det er også få av partienes politiske program for neste periode som omtaler utfordringene i våre relasjoner med Beijing.

Men våre politikere er oppmerksomme på utviklingen: Utenriksministernes årlige redegjørelser i Stortinget har alle en utførlig omtale av Kinas roller. Et eksempel er Anniken Huitfeldts tale i 2022, som viet mer oppmerksomhet til Kina enn til USA.

Selv om norsk utenrikspolitikk tradisjonelt er preget av bred enighet, gjelder dette ikke alle saker i Kina-politikken. Men dette gis ikke oppmerksomhet i media.

Frihandel med Kina?

Regjeringen har ikke gått bort fra ambisjonen om å inngå en frihandelsavtale med Beijing. Målet er en avtale som “på en god måte” skal ivareta menneskerettigheter. Den skal ha en følgeavtale om arbeidstakerrettigheter.

Menneskerettigheter? Etter at forhandlingene ble gjenopptatt i 2017, har utviklingen vært katastrofal. Med forfølgelse av ikke-kinesiske folkeslag som uigurere og tibetanere, som tiltar i intensitet. Med en uforsonlig undertrykkelse av demokratitilhengere i Hongkong.

Arbeidstakerrettigheter? Norge har sluttet seg til sanksjoner mot statlige tjenestemenn og bedrift som er ansvarlig for tvangsarbeid, med utrydding av identitet og kultur som bakteppe.

Virkelighetsfornektelse og selvmotsigelse står i veien for å kaste avtaleambisjonene på båten.

En regelstyrt verdensorden

I sin periode som utenriksminister sa Anniken Huitfeldt i Stortinget at “Kinesiske myndigheter har neppe noe ønske om å undergrave en forutsigbar verdensorden hvor avtaler regulerer forholdet mellom stater.”

Under en samtale hos NUPI i fjor sa utenriksminister Eide at Beijing «vil ha en mer samarbeidende verden, det er i og for seg ikke noe dårlig utgangspunkt». Etter valget av Trump er temaet satt på spissen.

Ministernes formuleringer er overfladiske og farlige forvrengninger av retningen Xi Jinping forsøker å styre verden i.

Menneskerettigheter, handel, havrett og kunstig intelligens

Under Xis ledelse arbeider Kina for en omskriving der menneskerettigheter defineres av hvert enkelt lands regjering. Menneskerettighetene vil ikke lenger beskytte individet, men staten. Da lander vi i Orwells dystopi: “Frihet er slaveri”.

I internasjonal handel bryter Kina den etablerte regelstyrte verdensorden når diktaturet finner det opportunt. Australias eksport til Kina ble i mange år sabotert etter kritikk av pandemihåndteringen. Litauen ble strøket av tollregisteret som straff for at Taiwan fikk åpne et kontor i Vilnius. All import av sjømat fra erkerival Japan ble stanset etter starten på kontrollert utslipp av renset kjølevann fra Fukushima. Utslipp av radioaktivt tritium fra Kinas kjernekraftverk, i normal drift, er langt høyere.

En ni-stiplet linje på kart over Sør-Kina-havet viser at Kinas ublu krav på territorialfarvann. Filippinene, som er særlig utsatt for trakassering av kinesiske kystvaktskip og paramilitære fartøy, anklaget Kina for alvorlige brudd på Havretten. I 2016 ble dom avsagt i en voldgiftsrett opprettet av Havrettsdomstolen. Et enstemmig tribunal fant at Kinas krav er i strid med Havretten. Kina er forpliktet til å etterleve dommen, men nekter.

Nå som USA trekker seg unna internasjonalt samarbeid, griper Beijing mulighetene som oppstår. I juli kom det et initiativ der Kina søker en lederrolle i regulering av kunstig intelligens (KI). Samtidig er dissidenter fra Hongkong som er i eksil utsatt for målrettet forfølgelse fra Kina med falske KI-genererte (“deep fake”) videoer. Med Kina i en lederrolle i KI, er reven inne i hønsegården.

Oppsummert

Xi Jinpings plan for en forutsigbar verdensorden er et system der Beijing dikterer innholdet. Med avvikling av universelle menneskerettigheter. Der Kina står fritt til å bryte internasjonale handelsavtaler når regimet blir kritisert. Der diktaturets interesser trumfer nasjoners legitime suverenitet.

Kina og krigen i Ukraina

Fire uker etter fullskalainvasjonen i Ukraina sa utenriksminister Huitfeldt: “Russlands invasjon av Ukraina stiller Kina overfor et viktig valg. Hvordan Kina velger å forholde seg til Russland vil påvirke forholdet til Europa på sikt.” Nå har vi fasit.

Xi og Putin har hatt en rekke møter etter 24. februar 2022. Refrenget er at Xi bekrefter et grenseløst partnerskap med Russland. Xis knefall for folkeretten var særlig tydelig 24. februar i år, da han valgte selve dagen for krigsutbruddet for å fornye støtten til overfallsmannen.

Putin krever at store deler av Ukraina må bringes inn under Moskvas kontroll for å sikre Russlands ‘legitime sikkerhetsinteresser’. Kina begrunner sin folkerettsstridige adferd i Sør-Kina-havet, og de stadige provokasjonene rundt Taiwan, med identisk argumentasjon. I tillegg til den katastrofale situasjonen i Midt-Østen er de revansjistiske stormaktsambisjonene den største trusselen mot fred i vår tid.

Under ledelse av Bejings lakeier har Hongkong blitt et knutepunkt for sanksjonsomgåelser for avgjørende bidrag til Russlands produksjon av droner og missiler: Byen er nå det suverent viktigste utgangspunktet for omskipning av halvledere med opprinnelse i EU og USA som det er forbudt å eksportere til Russland.

I tiden som har gått er det lite som tyder på at regjeringen gjennom handling har tatt konsekvensen av Huitfeldts advarsel til Kina. Man kunne redusert etterretningstrusselen fra Kina ved å gi pålegg ved innkjøp til bruk i offentlig tjeneste. Slik det ble gjort for utbyggingen av 5G-nettet. I stedet har slike innkjøp i økende omfang blitt gjort i Kina. Dette gjelder droner og elbusser, som med dagens sensorteknologi er flygende og rullende enheter for datafangst.

Import av kinesiske varer

Den tyske tankesmien Mercator Institute for China Studies (MERICS) publiserte i mai en rapport om overinvestering, overproduksjon og overkapasitet i kinesisk industri, og konsekvenser for Europa. Dette er konsekvenser av Beijings underliggende industripolitikk med krav om selvforsyning og nasjonal kontroll over teknologi.

Overinvestering drives fram av subsidier og tilgang på billig kapital. Krav til avkastning er minimale, og i mange tilfeller fortsetter produksjonen selv når den ikke er lønnsom i det hele tatt. Resultatet er at tilbudssiden vokser mye mer enn det nasjonale forbruket. Konsekvensen er at den kinesiske overproduksjonen – enorme varevolumer – dumpes på verdensmarkedet, med ringvirkninger som merkes i produksjon og handel over hele verden.

I oktober 2023 startet EU en granskning knyttet til eksplosiv vekst i import av el-biler fra Kina. Dette resulterte i en rapport som ble publisert i juli 2024, som konkluderte med at veksten i betydelig grad var drevet av statssubsidier. I oktober 2024 vedtok derfor EU straffetoll på elbiler fra Kina.

Hurdalsplattformen legger til grunn at norsk Kina-politikk skal følge et nordisk-europeisk spor. Likevel valgte regjeringen å avvike fra EUs vedtak, som søkte å beskytte europeisk industri for konkurransevridningen som statssubsidiene medfører. Vinglingen i Kina-politikken talte neppe til Norges fordel da EU innførte beskyttelsestoll på ferrolegeringer i juli. Vi reagerer særlig på at regjeringens tollfritak for kinesiske elbiler går hånd-i-hånd med en betydelig fare for tvangsarbeid i produksjonskjeden (fremstilling av aluminium) i Kinas bilindustri.

Den industrielle overproduksjonen i Kina er også en betydelig driver for enorme utslipp av drivhusgasser. Selv om nyetablering av fornybar energi i Kina er dobbelt så stor som i resten av verden, er nedgangen i CO2-utslipp marginal: Reduksjonen fra toppnivået er 1%, mens veksten i 20-årsperioden fra 2003 var 150%.

Produksjonen av vindturbiner og polysilikon til solcellepaneler i Øst-Turkestan (Xinjiang) har blitt anklaget for å skje med tvangsarbeid, som en del av kampanjen for å utrydde en ikke-kinesisk kultur.

Utslippet pr. kilowattime strøm i Kina er mer enn det dobbelte av EU-gjennomsnittet. Tiltak som begrenser import av kinesiske industrivarer vil være positive for det grønne skiftet.

I 2024 kom det 16 millioner pakker til Norge fra den kinesiske e-handelportalen Temu. Dette utgjorde 15% av all netthandel i Norge. Produktene på Temu er ofte ekstremt billige fordi de lages under forhold som ikke oppfyller vestlige krav til arbeidsforhold, miljø, produktsikkerhet og patentrettigheter. Også dette er en industri som gjennom tvangsarbeid bidrar til forfølgelsen av uigurer og deres kultur.

Ved å tillate uregulert handel med Temu risikerer Norge å svekke sin egen næringslivsstruktur, akseptere dårligere forbrukerbeskyttelse og bidra til en geopolitisk maktforskyvning vi ikke har kontroll over. Norge bør derfor vurdere strengere regulering eller begrensning av slike aktører i vårt marked. Initiativ til slik regulering foreligger både i Frankrike og Sverige.

Partiprogrammene for perioden 2025-2029

Kina-politikken er lite framtredende i partiprogrammene for kommende stortingsperiode. Men noen programmer har punkter som med fordel kan realiseres. Vi har valgt ut to temaer, med innspill fra tre partier.

Taiwan

I fjor sa utenriksministeren i Stortinget at “USAs og Kina [...] er så integrert i hverandre at den ene vanskelig kan klare seg uten den andre. Som en iPhone. Den er halvt kinesisk og halvt amerikansk.”

Dette er feil. Den viktigste komponenten, ‘hjernen’ i en iPhone, blir laget i Taiwan. Taiwan er ikke Kina. I programmet til Venstre står det at partiet vil

●     støtte Taiwans rett til selvstyre, fordype Norges bilaterale forhold til Taiwan

Taiwan er ledende i utvikling og produksjon av databrikker. Landet har lang erfaring som offer for kinesisk datakriminalitet. Taiwan var det landet som best håndterte pandemien i den tidlige fasen. Norge har mye å vinne på samarbeid med Taiwan.

Venstre må også berømmes for vilje til å gå fra ord til handling:

●     Norge ikke skal inngå en bilateral handelsavtale med Kina, skrote normaliseringsavtalen og samarbeide tettere med Taiwan.

Menneskerettigheter

Norges viktigste internasjonale fotavtrykk er investeringene til pensjonsfondet. SV skriver i sitt program at

●     alle selskap skal møte etiske, menneskerettslige og miljømessige minstekrav gjennom en forhåndsfiltrering.

Listen for nedsalg på grunn av brudd på fondets retningslinjer er lagt forholdsvis høyt. Prosessen, som begynner med en vurdering fra Etikkrådet, er tidkrevende. Det vil være en klar forbedring om SVs forslag blir lagt til grunn for nyinvesteringer. De etiske aspektene vil få større vekt ved forhåndsfiltrering.

For egen del vil vi legge til at fondets retningslinjer bør oppdateres: Investeringer i land der myndighetene legger hindringer i veien for uavhengig innhenting av informasjon, må utelukkes. En slik omlegging er formålstjenlig for å kunne etterprøve at pensjonsfondets investeringer følger Åpenhetsloven.

Vi vil berømme FrP for å løfte menneskerettigheter i et eget underkapittel. Kravet om at grove brudd på rettighetene må få konsekvenser utover dialog, er betimelig. Formuleringen om at

●     diktatoriske stater [har] stor innflytelse [i FN] og hindrer tiltak for å stoppe krig og undertrykking. Norge bør [...] arbeide for at land som konsekvent undertrykker sine innbyggeres grunnleggende rettigheter, ikke gis plass i komiteer og utvalg i FN

peker mot en reell ansvarliggjøring for grove menneskerettighetsbrudd.

Avsluttende bemerkninger

Normaliseringserklæringen fra 2016, ført i pennen av Erna Solberg og Børge Brende, er et knefall for diktaturet. Undertrykkelse og folkerettsstridig ekspansjon forties. Xi Jinpings målrettede kamp mot universelle menneskerettigheter feies under teppet. Der fredsprisen til Liu Xiaobo var en støtte til reformer, er erklæringen en støtte til overgriperens maktmonopol.

Den dramatiske utviklingen i menneskerettighetssituasjonen i Hongkong er et åpenbart grovt brudd for forutsetningen på byens frihandelsavtale med EFTA. Hongkongkomiteen har sendt elleve henvendelser med dokumentasjon på avtalebruddet.

Men regjeringen nekter å erklære EFTA-avtalen for misligholdt. At den samtidig ønsker å tegne en ny frihandelsavtale med Beijing som skal ivareta menneskerettigheter, vitner om en ubegripelig virkelighetsfornektelse.

Vi trakk fram tre partier som vi mener har punkter i programmet som kan bidra til en nødvendig nyorientering i norsk Kina-politikk. Vi vil understreke at verdiene som ligger til grunn for arbeidet i våre organisasjoner, deles over hele det politiske spekteret.

Videre er det slik at både Venstre og FrP har vært i regjering, uten å prioritere en omlegging av Kina-politikken høyt nok for å få en endring. SV har vært den nåværende regjeringens fremste støtteparti, uten å ha satt den på rett spor, og uten å stille kritiske spørsmål om menneskerettighetssituasjonen i Kina i spørretimen. Samtlige partier har et forbedringspotensial.

Dessverre har det lenge vært slik at mange i norsk offentlighet tolker Beijings uttalelser og initiativ etter egne ønsker om hva kinesiske myndigheter søker å oppnå. “Kina kjemper for [...] fred, utvikling, rettferdighet, demokrati og frihet”, ifølge Kinas Norges-ambassadør. Mange lar seg blende av Beijings retorikk, og er ikke i stand til å identifisere dette som nytale i Orwells ånd.

Vi etterlyser bedre kunnskap om Xi Jinpings agenda, som tar sikte på å undergrave verdensordenen etablert av FN gjennom Menneskerettighetserklæringen og tilhørende konvensjoner. Vi håper på en kursendring i Kina-politikken der verbale oppfordringer bak lukkede dører erstattes med ansvarliggjøring for overgrep mot enkeltpersoner og hele folkeslag, samt for brudd på internasjonale forpliktelser.

Den logiske konsekvensen er å oppgi frihandelsambisjonene, og at normaliseringserklæringen legges bak oss for godt.