Hongkongs demokratiske politikere kastes i fengsel

Hongkongs domstol for brudd mot Beijings sikkerhetslov har bebudet at straffeutmålingen for prodemokrater, hovedsakelig politikere, vil bli gjort kjent tirsdag 19. november. Under går vi gjennom bakgrunnen for saken: fra opptakten til valget i 2020 (som ble utsatt til 2021), massearrestasjonene i januar 2021, anklagen om brudd mot sikkerhetsloven, og dommen fra 30. mai i år som gjaldt skyldspørsmålet.

Mot slutten vender vi blikket mot Norge. I februar 2020 hadde vi besøk av en delegasjon fra Hongkong i Oslo. En av de som deltok i delegasjonen er blant de som vil motta sin dom om noen dager. Vi forteller litt om hans bakgrunn, og hvorfor vi i Hongkongkomiteen er opprørt over hans lange fengselsopphold. Vi avslutter med en oppfordring til norske myndigheter, som har handlingsrom til å støtte de forfulgte.

Opptakt: Valgskredet i 2019 og ambisjoner for 2020-valget

I november 2019 ble det satt fremmøterekord i lokalvalget i Hongkong, med 71% deltakelse. Resultatet ble en historisk seier for prodemokratiske kandidater som vant i 86% av valgkretsene. Det neste valget, til byens lovgivende råd, var planlagt avholdt i september 2020.

Ved alle tidligere valg til det lovgivende rådet hadde demokratistøttende partier fått et flertall av stemmene. Men bare om lag halvparten av rådet blir direktevalgt. Resten blir utnevnt fra særinteressegrupper. Representantene som er lojale mot sentralmakten i Beijing har derfor alltid hatt flertall.

Etter suksessen i 2019 øynet demokratitilhengerne en mulighet for å kunne få flertall i det lovgivende rådet. For å ha best mulige sjanser arrangerte de et primærvalg 11. og 12. juli 2020. Resultatet skulle brukes til å begrense faren for “bortkastede” stemmer som ville være en risiko dersom opposisjonen hadde spredd sine kandidater på mange lister.

Med et flertall ville prodemokratene arbeide for å gjennomføre kravene fra protestbevegelsen i 2019, som frie valg av hele det lovgivende rådet, og av byregjeringens leder. Det er ikke noen åpning for å fremme et tradisjonelt mistillitsforslag i Hongkongs lovverk. Men lovene åpner for et alternativ: å stemme ned regjeringens budsjettforslag.

Til tross for trusler og trakassering av de som organiserte primærvalget, ble det en stor suksess. Arrangørene hadde på forhånd estimert at 170.000 hongkongere ville avlegge stemme. Etter opptellingen ble det klart at mer enn 600.000 velgere hadde stemt.

Massearrestasjoner 6. januar og anklagen om undergraving

Med sikkerhetsloven fra 30. juni 2020 innførte Beijing et parallelt politi-og rettsvesen i Hongkong. Tidlig på morgenen 6. januar 2021 gikk den nye grenen av politiet til aksjon og arresterte 55 personer som var mistenkt for brudd mot sikkerhetsloven på grunn av ulike roller i primærvalget.

28. februar 2021 ble det tatt ut tiltale mot 47 av de arresterte for brudd mot sikkerhetslovens bestemmelse for sammensvergelse om undergraving (conspiracy to commit subversion). 34 av de 47 ble nektet løslatelse mot kausjon fram til domsavsigelse. Disse har nå sittet mer enn tre og et halvt år som samvittighetsfanger i Hongkongs fengsler.

I praksis tilsidesatte Beijing sine løfter i FN om 50 års autonomi for Hongkong da sikkerhetsloven ble innført. Autonomien var også garantert i lovverket Basic Law som sentralmakten innførte i Hongkong i 1997, et lovverk som fortsatt gjelder.

Ikke i noen annen sak er Beijings manipulasjon av Hongkongs rettsvesen mer åpenbar enn i denne saken. Tiltalen begrunnes med planen om å "vilkårlig" stemme ned regjeringens budsjettforslag om opposisjonen fikk flertall i det lovgivende rådet, og ikke fikk gjennomslag for sin reformplan. Lovartikkel 50 og 52 i Basic Law regulerer utfallet av at budsjettforslag blir nedstemt. Dersom Basic Law var relevant ville anklagene vært absurde.

Britiske Lord Sumption, som hadde verv som ikke-permanent høyesterettsdommer i Hongkong, trakk seg fra dette embedet i juni i år. Han har oppgitt manipulasjonen av lovverket i denne saken som en hovedårsak for sin fratreden (segmentet fra 15:40-19:02).

Veien mot rettssak og dom

Tradisjon i Hongkong har vært at tiltalte blir løslatt mot kausjon fram til domsavsigelse. Derfor anket mange av de som ble fengslet i februar 2020 avvisningen av kausjon. Imidlertid er det etablert en ny rettspraksis i forbindelse med anklager for brudd mot sikkerhetsloven: Tiltalte er i utgangspunktet å betrakte som skyldige fram til dom faller. Svært få av disse ankene førte derfor fram.

I august 2022 ble det kjent at 31 av de tiltalte sa seg skyldig etter tiltalen, mens 16 erklærte sin uskyld.

Det var trolig ulike årsaker for å si seg skyldig etter tiltalen. Den bakenforliggende årsaken var høyst sannsynlig at særdomstolen, med et dommerpanel håndplukket av den Beijing-tro regjeringen i Hongkong, og en sak som ble ført uten jury, i realiteten ga nesten alle tiltalte svært lite håp om frifinnelse.

I Hongkong har det vært tradisjon for å få straff redusert med 1/3 for tiltalte som erklærer sin skyld. Dette prinsippet er ikke nedfelt i sikkerhetsloven. Det er derfor usikkert om “tilståelser” vil bli tillagt vekt i straffeutmålingen. Fire av de 31 valgte å samarbeide med aktoratet, noe som ganske sikkert gir et bedre håp om strafferabatt.

Trolig var det viktigste momentet for de 31 som erklærte sin skyld den håpløse situasjonen etter at Beijing brøt løfte om autonomi og i praksis kriminaliserte politisk opposisjon med innføringen av sikkerhetsloven.

Rettssak og dom

Rettssaken varte fra 6. februar til 4. desember i 2023. Da saken åpnet valgte to av de tiltalte å forklare sine standpunkter i skyldspørsmålet.

Ng Kin-wai var en av de 31 som sa seg skyldig. Hans megetsigende forklaring til retten var "I tried to subvert a totalitarian regime but haven't succeeded. I plead guilty to the charge."

En variant av samme forklaringen ble også fremført av Leung Kwok-hung, som erklærte sin uskyld. Han uttalte at "There is no crime to plead. Universal suffrage is not a crime. Resisting tyranny is not a crime."

Dommen om skyldspørsmålet kom 30. mai. 14 av de 16 ble funnet skyldig etter tiltalen, mens to ble frikjent. Påtalemyndighetene har anket en av de to frifinnelsene.

Sikkerhetsloven skiller mellom tre ulike grader av undergraving: Skyldige med mindre roller kan bli dømt til inntil 3 år i fengsel. For aktive deltakere (betydelig, men ikke ledende rolle) er strafferammen 3-10 år. Strafferammen for lovbrytere som blir funnet å ha hatt en ledende rolle er fra 10 år til livstidsstraff. Straffeutmålingen mot de 45 som enten ble funnet skyldige, eller hadde erklært sin skyld, vil etter planen bli annonsert tirsdag 19. november.

Lester Shum

Hongkongkomiteens støtte går selvsagt til alle samvittighetsfanger i Hongkong, deriblant de 45 som er dømt for å ha vært kandidater eller støttespillere for primærvalget, og snart for sin straffeutmåling kjent.

Likevel er det en av dem som står oss særlig nært, fordi vi lærte ham å kjenne da han var på besøk i Oslo i februar 2020. Det er 31 år gamle Lester Shum som er i våre tanker. Som det vil framgå under, er Lester et forbilde som aldri har oppfordret til vold, men som helt siden 2014 uselvisk har arbeidet for befolkningens beste. Det finnes ingen annen forklaring på at han er dømt enn at sikkerhetslovens altoverskyggende hensikt er å sikre makteliten i Beijing og deres marionetter i Hongkong fra å bli utfordret av flertallet i Hongkongs befolkning gjennom frie valg.

Under paraplybevegelsen i 2014 deltok Lester som studentleder. I Paraplybevegelsens tredje måned deltok han i et TV-sendt dialogmøte mellom myndighetene og representanter for demonstrantene. Dette møtet viste seg å være et spill for galleriet fra myndighetenes side, men Lester fikk vist at han er villig til å bruke enhver mulighet for å kjempe med fredelige midler for befolkningens rettigheter. Han ble arrestert i forbindelse med oppløsningen av Paraplybevegelsen, og fikk en bot og betinget dom.

Lester har også vært aktiv i Hongkongs begrensede demokrati. Etter valget til det lovgivende rådet i 2016 ble han assistent for et rådsmedlem fra den prodemokratiske leiren. Lester stilte deretter som kandidat i lokalvalget i november 2019. Han vant sin krets med klar margin, og fikk mer enn dobbelt så mange stemmer som vinneren fra forrige valg, som hadde vært lokalstyrets leder i nærmere 30 år.

Årsaken til at Lester er funnet skyldig i brudd mot sikkerhetslovens bestemmelse om undergraving, er at han stilte som kandidat i opposisjonens primærvalg i juli 2020. Med støtte fra mer enn 129.000 av de som avla stemme fikk Lester nest størst oppslutning av alle kandidater.

Lester ble arrestert ved morgengry 6. januar 2021. Fotografiet fra pågripelsen av Lester ble gjengitt i en rekke nyhetsoppslag. Noen uker senere ble han pågrepet på nytt, og han har sittet i varetekt siden 28. februar 2021.

Sammen med resten av Hongkongdelegasjonen som besøkte Oslo i 2020 deltok Lester i møter med blant annet Guri Melby (V) og Michael Tetzschner (H). Da  Inter-Parliamentary Alliance on China (IPAC) ble stiftet senere samme år, var Melby og Tetzschner Norges representanter i organisasjonens ledelse. Et viktig element i IPACs virke er ansvarliggjøring av kinesiske myndigheter for deres menneskerettighetsbrudd. Delegasjonen generelt, og Lester spesielt, bidro til dette engasjementet.

Oppfordring til norske myndigheter

Til forskjell fra alle andre europeiske land, har EFTA-landene en frihandelsavtale med Hongkong. Avtalen bygger på et sett med grunnleggende prinsipper som partene har forpliktet seg til å overholde. Et dypt mislighold må få konsekvenser hvis Norge skal være en troverdig partner i arbeidet for en ordensstyrt verden.

Hongkong har ikke tilsvarende avtalefestede forpliktelser overfor EUs medlemsland, slik at disse landene ikke har en forpliktende avtale med Hongkong som må følges opp.

I avtalens fortale bekrefter partene sin forpliktelse til demokratiet, menneskerettigheter og politisk frihet: “[The parties are] REAFFIRMING their commitment to democracy, the rule of law, human rights and fundamental political and economic freedoms in accordance with their obligations under international law, and principles and objectives set out in the United Nations Charter and the Universal Declaration of Human Rights”

Før sikkerhetsloven var Hongkong et aspirerende demokrati, med løfter i Basic Law om frie valg. I motsetning til Fastlands-Kina har Hongkong forpliktet seg til å følge FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

FNs menneskerettighetsråd gikk gjennom situasjonen i Hongkong i juli 2022 for å kontrollere at FN-konvensjonen er oppfylt. I rapporten fra granskningen er konklusjonen at sikkerhetslov må trekkes tilbake, og at dens anvendelse må opphøre med umiddelbar virkning (se bl.a. punktene 14a, 16b, 36a, 42 og 44a).

Rettssaken som har resultert i at 45 opposisjonelle er dømt for å ha brutt sikkerhetsloven som Beijing innførte i Hongkong, er enestående. Ikke noen gang i byens historie har det vært en systematisk forfølgelse av demokratiforkjempere med et tilnærmelsesvis sammenliknbart omfang som i denne saken. Vi kjenner heller ikke til noen sak i Fastlands-Kina der resultatet har vært at så mange som 45 opposisjonelle kastes i fengsel.

Vår påstand er derfor at dette er den mest omfattende politisk motiverte rettssaken mot demokratiforkjempere i Folkerepublikkens historie. Om norske myndigheter i dagens situasjon velger å videreføre EFTA-avtalen, vil enhver henvisning til menneskerettigheter bli fullstendig verdiløse i bilaterale avtaler der Norge som partner.

Hvis menneskerettigheter skal ha noen verdi utover å være talepunkter som norske myndigheter pynter sin retorikk med, har Norge ikke noe valg. Under henvisning til Hongkongmyndighetenes dype mislighold må Norge snarest fratre EFTA-avtalen med Hongkong.