Åpent brev: Regjeringens knefall for ytringsfrihetens banemenn
Mandag 15. desember ble Jimmy Lai, Hongkongs fremste ytrings- og demokratiforkjemper, funnet skyldig for sammensvergelse med fremmed makter.
Jimmy Lai, en 78 år gammel diabetiker, har sittet i isolat i varetekt i fem år, i en liten celle uten dagslys. I tropevarme, uten luftavkjøling. Hans tid utenfor betongburet har vært begrenset til 50 minutter per dag. FNs arbeidsgruppe for vilkårlig fengsling har konkludert med at hans soningsforholder grenser mot tortur.
Det har vært en unison fordømmelse av dommen mot Jimmy Lai fra land og organisasjoner som hegner om menneskerettigheter.
Storbritannias utenriksminister karakteriserte dommen som resultat av et målrettet angrep mot ytringsfrihet fra Kinas sentralmakt og Hongkongmyndighetene. I en fellesuttalelse skrev utenriksministerne i G7-landene at de fordømte prosessen mot Jimmy Lai, og ba om at han må bli satt fri umiddelbart. EU ga uttrykk for sterk misbilligelse med prosessen i sin uttalelse, og skrev at dommen illustrerer hvordan demokrati og fundamentale friheter viskes ut i Hongkong.
Hongkongs avtaleforpliktelser og Norges rolle
Allerede i 1985 registrerte britiske og kinesiske myndigheter en felleserklæring som en internasjonal avtale hos FN. Avtalen, som inneholdt løfter om menneskerettigheter og demokrati i Hongkong, ble ensidig erklært ugyldig av Kina i 2017. På tross av at avtaleperioden løper fram til 2047.
Men Hongkong har én avtale igjen, som byens myndigheter fortsatt vedkjenner seg, der de samme forpliktelsene ligger til grunn. Frihandelsavtalen med EFTA og Norge. Der bekrefter partene en forpliktelse til en demokratisk utvikling bygget på menneskerettigheter og sivile og politiske rettigheter for befolkningen.
I de siste fem årene har utviklingen for menneskerettigheter i Hongkong vært katastrofal. Hongkongkomiteen i Norge har ved gjentatte anledninger påpekt det grove avtalemisligholdet i brev til norske myndigheter. Men regjeringen nekter å handle.
På sine nettsider skriver regjeringen at “Fremme av menneskerettigheter og demokratiprinsipper ligger i kjernen av norsk utenrikspolitikk.” Som fastslått over reagerte likesinnede sterkt på dommen mot Jimmy Lai, men fra norske myndigheter har det ikke kommet noen kritikk rettet mot Hongkongs myndigheter.
Hvis formuleringer om menneskerettigheter i en avtaletekst skal ha noen verdi, må fundamentale brudd få en konsekvens. Det er vanskelig å forstå at det ikke er lagt fram en skriftlig uttalelse fra Norges regjering i denne saken. Og at regjeringen fortsatt unnlater å erklære EFTA-avtalen for å være grovt misligholdt.
Men det ble verre!
Menneskerettighetspolitikkens kullseilas
Før det var ryddet i rettslokalet i Hongkong, valgte Norge å sette seg ned med overgripermakten for å tegne en ny avtale. I stedet for å foreta en påkrevd nyorientering i forholdet til Hongkong, signerte en smilende norsk ambassadør en skatteavtale dagen etterpå. Med Christopher Hui, et medlem av regjeringen som står bak de torturlignende soningsforholdene og dommen mot Jimmy Lai.
Lokale medier i Hongkong har fortalt at Financial Services and the Treasury Bureau, enheten som Hui leder, bejublet dommen mot Jimmy Lai på Facebook dagen før signeringen. Ingen tilgjengelig informasjon tilsier at ambassadøren protesterte mot Jimmy Lai-dommen i møtet i ambassaden.
FN har fordømt soningsforholdene. Etter dommen kom en ny uttalelse fra fem av Menneskerettighetsrådets spesialrapportører. De skrev at domsavsigelsen er et utilslørt angrep på ytringsfrihet og frie medier, myntet på å bygge opp under fryktkulturen som sivilsamfunnet styres med.
Likesinnede land fordømmer dommen. Norge sjarmeres av overgriperen i ambassaden. Menneskerettigheter og demokratiprinsipper ligger igjen som vrakgods etter kullseilasen til norsk utenrikspolitikk.