Innføringen av en ny sikkerhetslov i Hongkong vil undergrave befolkningens sivile og politiske rettigheter

Sammendrag

Innledning:
Hongkongkomiteens formål er å støtte menneskerettigheter i Hongkong. Byens myndigheter har lagt fram en ny lov som tilsidesetter befolkningens rettigheter.

Basic Law Lovparagraf 23:
Hongkongmyndighetene har brutt løfter om frie valg. Nå får byen en sikkerhetslov som skal trygge diktaturet, og kvele opposisjon.

Høringsdokumentet:
Den nye sikkerhetsloven åpner for at utøvelse av fundamentale rettigheter straffes som en trussel mot den nasjonale sikkerheten. Grunnleggende kritikk av myndighetene i Hongkong og Beijing kan føre til lange fengselsstraffer.

Lovforslagets behandling i LegCo:
Prosessen for å få loven vedtatt gjennomføres i et halsbrekkende, uforsvarlig tempo.

Bestemmelser om oppvigleri:
Oppvigleri og oppviglersk hensikt blir forbrytelser mot nasjonens sikkerhet. Bestemmelsene er et alvorlig inngrep i ytringsfriheten: Det presiseres at  lovgivningen ikke er begrenset til urostiftelse eller vold. Dermed ligger veien åpen for forfølgelse av menneskerettighetsforkjempere.

Ytre makt og ytre innblanding:
Disse begrepene gjennomsyrer lovforslaget. En hensikt med søkelyset er å forby opposisjonelle i Hongkong enhver aktiv internasjonal kontakt. Gjennom ekstraterritoriell anvendelse av lovgivningen vil den også ramme hongkongere i eksil. Norske politikere og NGOer faller inn under lovens definisjon av “ytre makt”.

Hvitvasking av lovens intensjoner:
I høringsdokumentet påstås det at loven er konform med sikkerhetslover i land som Storbritannia, USA, Australia og Canada. Påstanden har ingen rot i virkeligheten: Dommere håndplukkes av regjeringen. Rettsprosessene føres uten jury. Retten til fritt å velge advokat oppheves.

Hongkong og FN-konvensjoner:
FNs menneskerettighetsråd har konkludert at Beijings sikkerhetslov fra 2020 må trekkes tilbake, og at dens anvendelse må opphøre med umiddelbar virkning.

Konklusjon:
Den nye sikkerhetsloven forverrer situasjonen ytterligere fra 2020. Norges regjering må erklære at loven innebærer mislighold av forpliktelser i EFTA-avtalen med byen.

Innledning

Hongkongkomiteen i Norge har som formål å arbeide for menneskerettigheter i Hongkong. En ny sikkerhetslov som byens myndigheter planlegger å innføre vil innebære et betydelig tilbakeslag for den allerede dystre situasjonen i byen.

Derfor griper sikkerhetsloven inn i kjernen av vårt arbeid. Med denne uttalelsen håper vi å få oppmerksomhet i Norge om at Hongkongs autonome status, som har blitt alvorlig svekket de siste fire årene, vil forverres ytterligere med innføringen av en slik lov.

I denne uttalelsen går vi gjennom hvordan Hongkongmyndighetene undergraver autonomien ved å sette til side viktige løfter fra 1997, da Hongkong ble en del av Folkerepublikken Kina. Gjennom EFTA har Norge en frihandelsavtale med Hongkong. I konklusjonen av denne gjennomgangen viser vi til hvordan Norge kan og bør reagere i dagens situasjon.

Basic Law Lovparagraf 23

Hongkongs Basic Law (BL) har tre lovparagrafer som ikke ble implementert da Hongkong ble en del av Folkerepublikken i 1997. [Lovparagrafer i BL vil heretter bli referert til som ‘BL n’ der n viser til lovparagrafens nummer.] Den ene av disse er BL 23, som tillegger Hongkong et ansvar for å innføre en sikkerhetslov. De to øvrige (BL 45 og BL 68) angir at byregjeringens leder og hele byens lovgivende råd skal velges demokratisk.

Sommeren 2020 innførte Beijing en sikkerhetslov i Hongkong som knuste byens aspirerende demokrati. I januar 2021 ble samtlige opposisjonspolitikere som ville stille til valg, arrestert. Senere samme år kom en valglov som diskvalifiserte kandidater som er kritiske til Xi Jinping.

I stedet for å utarbeide en sikkerhetslov som har sitt grunnlag i folkemeningen, får vi nå en utgave som er skrevet av byens marionettstyre. Først ble muligheten for valg etter BL 45 og BL 68 eliminert. Nå kommer det ny lovgivning som innebærer kriminalisering av politisk opposisjon. Prosessen er åpenbart i strid med enhver rasjonell forståelse av Basic Law, slik den ble innført i 1997.

Høringsdokumentet

Et dokument som legger grunnlaget for lovteksten ble offentliggjort sent i januar, med en høringsfrist på 30 dager som utløp 28. februar. Høringsfristen for dette inngripende forslaget var uforsvarlig kort; til sammenlikning ble et forslag om endring i lovreguleringen av støy i forbindelse med oppussing gitt en svarfrist på 60 døgn.

Reaksjonene mot forslaget har vært kraftige blant organisasjoner som arbeider menneskerettigheter generelt, spesielt pressefrihet og rettsbeskyttelse, og særlig fra hongkongere i eksil.

I Hongkong har det også kommet svært kritiske uttalelser, men i et begrenset antall. Bakgrunnen for dette er blant annet at fundamental kritikk kan bli behandlet som forsøk på å undergrave diktaturet (subversion), noe som allerede kan straffes med mange år i fengsel etter bestemmelsene i den Beijing-innførte sikkerhetsloven fra 2020.

Innholdet i høringsdokumentet tilsier at den nye sikkerhetsloven vil skape grunnlag for å behandle utøvelse av fundamentale rettigheter som en trussel mot den nasjonale sikkerheten. Dermed vil blant annet grunnleggende kritikk av myndighetene i Hongkong og Beijing kunne resultere i lange fengselsstraffer.

Et eksempel finner vi i avsnittet om forbrytelser knyttet til oppviglersk hensikt (Offences related to “seditious intention”; s. 40-42). Det første man bør merke seg, er at det er tilstrekkelig med å ha til hensikt å gjøre noe for at en person truer den nasjonale sikkerheten. Avsnittet starter med å fastslå at et sosialistisk samfunn i Hongkong styrt av kommunistpartiet er et ubestridelig faktum. Videre er det fullt av begreper som hensikt om å forårsake hat eller forakt mot samfunnets institusjoner. Det slutter med å spesifisere at den kumulative virkningen av fredelige protester kan være voldelige opptøyer, og derfor må omfattende fredelige protester kunne betraktes som en forbrytelse mot den nasjonale sikkerheten.

I praksis sementerer dette avsnittet de seneste års de facto forbud mot å arrangere protestmarsjer mot myndighetene. Dermed ekskluderes Hongkongs friheter, slik de er angitt i BL 27, for de som ønsker å arbeide for menneskerettigheter og ansvarliggjøring av overgrep fra sentralmakten og det Beijinginnsatte regimet i byen.

Høringsdokumentet legger opp til en forringelse av pressefriheten i Hongkong. I en spørreundersøkelse fra byens journalistlag svarte samtlige 160 journalister at pressefriheten vil bli svekket, og 90% oppga at forslaget innebærer en betydelig svekkelse. Myndighetene påstår at journalistlaget ikke er representativt, og de ble derfor ikke invitert til å svare på høringsdokumentet. Likevel har både journalistlaget og klubben for utenrikskorrespondenter sendt inn kritiske høringssvar.

Vi velger avslutningsvis å sitere fra uttalelsen til den fengslede menneskerettighetsadvokaten Chow Hang-tung:
Regjeringen hevder at lovgivningen om BL 23 er en "konstitusjonell plikt", og derfor bør alle støtte den, men dette er en falsk påstand. Samtidig krever BL 39 i Basic Law at regjeringen gjennom lokal lovgivning skal implementere FN-konvensjoner; har regjeringen noen gang prioritert denne "konstitusjonelle plikten"? BL 45 og BL 68 krever en gradvis overgang til allmenn stemmerett for valg av byregjerfingens leder og det lovgivende rådet; hvorfor ignoreres denne konstitusjonelle plikten? Regjeringen prioriterer såkalt "nasjonal sikkerhet" over lover som beskytter menneskerettigheter og demokrati, dette er et bevisst politisk valg og ikke en "konstitusjonell plikt"; slik selektiv lovgivning bør ikke brukes som et skalkeskjul for "konstitusjonell plikt".

Lovforslagets behandlingen i LegCo

Som nevnt over var høringsfristen urimelig kort. Forslaget til sikkerhetslov, Safeguarding National Security Bill (SNSB), ble lagt fram 8. mars. [Lovparagrafer i SNSB vil heretter bli referert til som 'SNSB n' der ‘n’ viser til lovparagrafens nummer.] Loven skal vedtas i det lovgivende rådet, LegCo. Allerede samme dag som lovforslaget ble publisert, ble førstegangsbehandlingen i LegCo gjennomført, og andregangsbehandlingen påbegynt.

Det rasende tempoet kan vanskelig forstås annerledes enn at regjeringen på alle måter vil komme kritikk i forkjøpet: Gjennom et vedtak vil eksterne merknader trolig bli avvist fordi saken da betraktes som et fait accompli fra Hongkongmyndighetenes side.

Bestemmelser om oppvigleri

Av de ulike forbrytelsene som loven omhandler, velger vi å fokusere på bestemmelser og straff for “oppvigleri” (sedition). De siste års erfaring tilsier at det er denne delen av lovgivning som har til hensikt å undergrave universelle menneskerettigheter i Hongkong.

Eksisterende lovgivning om oppvigleri i Hongkong er en arv fra byens tid som kronkoloni. Dette var lenge en sovende paragraf: Ingen hadde blitt tiltalt for oppvigleri siden tidlig på 1970-tallet. Men da Beijings sikkerhetslov ble innført i 2020, valgte påtalemakten å børste støvet av paragrafen. Oppvigleri var ikke blant de nye forbrytelsene som loven fra 2020 omfattet. Men den ble likevel et viktig supplement i forfølgelsen av den politiske opposisjonen.

Med lovforslaget SNSB vil myndighetene utvide strafferammen for oppvigleri kraftig, fra 2 år til 10 år i fengsel. Samtidig blir oppvigleri nå definert som en forbrytelse som truer nasjonens sikkerhet. Den sovende paragrafen som fra 2020 bevæpnet rettsvesenet i myndighetenes kamp for å undertrykke all opposisjon, vil spille en viktig rolle i Hongkongs fryktbaserte styre framover. For å få innblikk i hva Hongkong kan ha i vente, gjengir vi under noe av erfaringen fra de siste årene.

Et eksempel på hvordan oppvigleriparagrafen brukes for å undertrykke universelle menneskerettigheter, er dommen fra april 2022 mot den tidligere radioverten og politiske aktivisten Tam Tak-chi. Tam ble funnet skyldig i 11 tiltalepunkter, og syv av disse gjaldt anklager om oppvigleri. Han hadde ropt slagord fra protestene i 2019, noe som domstolen mente var “oppviglerske ytringer” (uttering seditious words).

Oppviglerparagrafen har også vært et viktig redskap for å kriminalisere og stenge opposisjonspressen i Hongkong. Under protestbevegelsen i 2019 var den pro-demokratiske nettavisen Stand News den publikasjonen som hadde høyest troverdighet i befolkningen. I desember 2021 ble seks fra avisens stab arrestert, anklaget for konspirasjon om å publisere oppviglersk materiale. Rettssaken startet i oktober 2022, ble avsluttet i juni 2023, men fortsatt foreligger det ikke noen dom i saken.

Et tredje eksempel er dommen fra september 2022 på 19 måneder i fengsel for fem logopeder. De hadde skrevet en fabelserie som myndighetene ikke likte budskapet i. Med det nye lovforslaget (SNSB) blir det nå også straffbart å trykke, distribuere og selge slike bøker, etter SNSB 23(1)(b). Videre innebærer SNSB 23(3) at det også blir straffbart å ha en slik publikasjon i bokhylla.

Strafferammen for å ha utført en handling, eller ytret et standpunkt, som har en oppviglersk hensikt, er syv års fengselsstraff (SNSB 23). Ansvar for å trykke og omsette oppviglerske publikasjoner får samme strafferammen, mens straffen for å være i besittelse av slike publikasjoner blir tre år. Til overmål presiseres det i SNSB 24 at bestemmelsen ikke er begrenset til at hensikten med oppvigleriet er urostiftelse eller vold. Dermed ligger veien åpen for å bruke loven til forfølgelse av menneskerettighetsforkjempere.

Ytre makt og ytre innblanding

To begreper som gjennomsyrer lovforslaget SNSB, er “ytre makt” (external force) og “ytre innblanding” (external interference). En hensikt med dette søkelyset er å forby opposisjonelle i Hongkong enhver aktiv internasjonal kontakt (for eksempel SNSB 5(a), 52(a)). Gjennom ekstraterritoriell anvendelse av lovgivningen vil den også ramme hongkongere i eksil (SNSB 55).

Definisjonen av “ytre makt” i SNSB er svært omfattende:

●     Norske politiske partier og norske politikere og som tar initiativ for å kaste søkelys over Hongkongmyndighetenes overgrep omfattes av SNSB 6(c,g).

●     Internasjonale organisasjoner som Amnesty International, som arbeider for menneskerettighetssituasjonen, omfattes av 6(e).

●     Vår organisasjon, som blant annet arbeider for at norske myndigheter skal ansvarliggjøre Hongkongregimet for misligholdet av EFTA-avtalen, omfattes av 6(d).

“Ytre innblanding” er definert i SNSB 50,51. Omfangets størrelse illustreres av SNSB 51(1)(e)(i), som kategoriserer aktivitet som skaper “fordommer mot relasjoner mellom Kina og andre nasjoner” som “ytre innblanding”. SNSB 50 legger ingen begrensning på hvem som er omfattet av bestemmelsen. I teorien vil dermed representanter for norske politiske partier, og norske NGOer (som oss), som vil at Norge skal ta avstand fra normaliseringserklæringen og/eller avslutte forhandlinger med Beijing om frihandel, risikere å bli arrestert under besøk i Hongkong.

Trolig vil dokumenter som denne uttalelsen bli rammet av bestemmelser som gjelder “ytre innblanding”.

Praksisen med ekstraterritoriell lovanvendelse er allerede etablert for Beijings sikkerhetslov for Hongkong fra 2020: I juli 2023 ble åtte kritikere av Hongkongmyndighetene som bor i Storbritannia, Australia og USA etterlyst med dusør i millionklassen for sin opposisjon. En av dem var ikke engang borger av Hongkong. I desember ble ytterligere fem aktivister etterlyst.

Hvitvasking av lovens intensjoner

I et forsøk på å ufarliggjøre lovgivningen avluttes høringsdokumentet med en tre-siders liste over lovgivning i andre land. Hensikten er å begrunne en påstand om at sikkerhetslovens innhold ikke innebærer noe avvik fra tilsvarende lovgivning i land som Storbritannia, USA, Australia og Canada.

Realitetene avslører forsøket på hvitvasking: I Hongkong håndplukker myndighetene dommerne i disse sakene. Rettsprosessene føres uten jury. SNSB 76 og 77 begrenser mistenkte og anholdte personers rett til fritt å velge advokat. Personer under forvaring kan nektes all advokatkontakt.

Forbrytelser som truer nasjonens sikkerhet omfatter ytringer av kritikk mot diktaturet som kan resultere i misnøye eller forakt mot sentralmakten (SNSB 22(2)(a)(i)).

Det en absurd tanke at “referanselandene” fra høringsdokumentet vil anklage noen for å true nasjonens sikkerhet fordi de skriver samfunnssatiriske fabler. Like utenkelig er det at slike anklager vil kunne rettes mot nyhetsorganisasjoner, og særlig aviser som har opparbeidet høy troverdighet i befolkningen.

Et annet land som trekkes frem er Singapore. Men Singapore annullerte sin oppviglerilovgivning i 2022. Dette begrunnes blant annet med at det ikke er behov for å kriminalisere kritikk som kan skape misnøye med regjeringen.

Listen over lovgivning i andre land er selektiv og er et lett gjennomskuelig forsøk på å hvitvaske Hongkongs lovgivning som ikke har til hensikt å beskytte befolkningen, men diktaturets maktelite.

Hongkong og FN-konvensjoner

I erklæringen som ga grunnlaget for at Hongkong skulle bli en del av Folkerepublikken, presiseres det at Hongkong skal følge FN-konvensjonene om sivile og politiske rettigheter, og om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Denne forpliktelsen er også nedfelt i Hongkongs Basic Law.

Da Beijing skulle innføre sin sikkerhetslov i Hongkong sommeren 2020, sluttet Norge seg til EUs uttalelse som kritiserte sentralmaktens planer.

FNs menneskerettighetsråd gjennomgikk situasjonen i Hongkong i juli 2022 for å kontrollere om FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter er oppfylt. I rapporten fra granskningen er konklusjonen at Beijings sikkerhetslov for Hongkong må trekkes tilbake, og at dens anvendelse må opphøre med umiddelbar virkning [se blant annet punktene 14a, 16b, 36a, 42 og 44a].

Konklusjon

Denne uttalelsen supplerer fellesuttalelsen som Hongkongkomiteen har sluttet seg til, sammen med 85 andre NGOer som arbeider for menneskerettighetssituasjonen i Hongkong.

Rapporten fra FNs menneskerettighetsråd dokumenterer den katastrofale utviklingen i menneskerettighetssituasjonen som følge av Beijings sikkerhetslov for Hongkong fra 2020. I stedet for å følge anbefalingen om å trekke tilbake loven, har byens myndigheter valgt å introdusere en ny lov som vil forverre situasjonen ytterligere.

I frihandelsavtalen som Norge har med EFTA erklærte Hongkong sin forpliktelse til menneskerettigheter og politisk frihet. Hongkongkomiteen forventer nå at Norges regjering erklærer at innføringen av en ny sikkerhetslov vil innebære et mislighold av avtalen fra Hongkongs side.