Åpent brev: Innspill til statsminister Jonas Gahr Støres besøk i Kina
I forkant av utenriksminister Espen Barth Eides besøk i Kina i februar i år, sendte vi en utførlig liste over temaer som det var presserende å ta opp i møter med kinesiske myndigheter. Vi vil understreke at samtlige temaer som vi tok opp, fortsatt er aktuelle.
Utenriksministeren skuffet oss stort
Gjennom EFTA har Norge en bilateral handelsavtale med Hongkong, der partene forplikter seg til en demokratisk utvikling og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Det er vanskelig å tenke seg et dypere mislighold av avtaleforpliktelser enn det som er manifestert gjennom de senere års utvikling i Hongkong.
Under det ovennevnte besøket i Kina ble utenriksministeren intervjuet av Aftenposten. På spørsmål om Norge vil si opp EFTA-avtalen, svarte han “Nei. Det er ikke vår oppgave å bestemme hvordan Kina organiserer seg.”
Svaret vitnet om en grunnleggende mangelfull forståelse av Hongkongs situasjon. Hongkong fikk sin status som en autonom region i en periode på femti år fra 1997, som resultat av en enighet mellom den tidligere kolonimakten Storbritannia og Folkerepublikken Kina. Autonomien omfattet alle deler av samfunnsutviklingen i Hongkong med unntak av utenriks- og forsvarssaker. Erklæringen som detaljerer enigheten ble registrert i fellesskap av partene i FN.
Dette var også bakgrunnen for formuleringen i EFTA-avtalen. Gjennom Norges medlemskap i FN, og gjennom EFTA-avtalen, har Norge et ansvar for å kreve at avtaleforpliktelser overholdes. Og når avtaler misligholdes på det groveste, må den avtalebrytende parten stå til ansvar ved at avtalen sies opp. Det er ikke Norges oppgave å bestemme hvordan Kina organiserer seg, men det er Norges oppgave å etterprøve at Hongkongs autonomi bevares.
Møtene i Beijing er relevante for norsk engasjement for Hongkong
I juni 2020 fikk Hongkong en sikkerhetslov som kriminaliserte all opposisjonsaktivitet i byen. I mai 2021 ble det gjennomført en valgreform i Hongkong som diskvalifiserte alle kandidater som ikke ville sverge lojalitet til diktaturet. Begge disse omveltningene fant sted som følge av vedtak i Beijing. Derfor blir nå Hongkong i praksis styrt fra Beijing. Dermed bør det være åpenbart at maktens korridorer i Beijing er rett arena for å insistere på at menneskerettigheter må respekteres i Hongkong.
En konkret oppfordring til statsministeren
La oss denne gang komme med en prioritering: Vi ber statsministeren protestere mot den katastrofale utviklingen i menneskerettighetssituasjonen i Hongkong. Tre dokumenter kan legges til grunn for et slikt engasjement:
“Minigrunnloven” Basic Law, som ble innført i Hongkong av sentralmakten i Beijing 1. juli 1997. Den inneholder en rekke lovparagrafer som nå i praksis er tilsidesatt av Hongkongs to sikkerhetslover fra 2020 og 2024. Vi vil her trekke fram Article 27 & 39 som garanterer hongkongere universelle friheter og rettigheter slik de følger av FN-konvensjonen for sivile og politiske rettigheter. Vi trekker også fram Article 45 & 68 som forplikter Hongkongmyndighetene til å innføre frie, demokratiske valg av byregjeringens leder og av alle representanter i byens lovgivende råd.
EFTA-avtalen, som forplikter Hongkong til en demokratisk utvikling med universelle menneskerettigheter som grunnmur (omtalt over).
Uttalelsen fra FNs menneskerettighetsråd fra 2022, som blant annet krever at Hongkong må oppheve sikkerhetsloven fra 2020 [punkt 14(a)], umiddelbart stanse anvendelser av loven [punkt 16(b)], og avstå fra den rettighetsfortrengende anvendelsen av lovgivning om oppvigleri [punkt 16(a)].
Vi ber også statsministeren klargjøre at utviklingen som Menneskerettighetsrådet beskriver, må få konsekvenser. Vi gjentar vår oppfordring om at Norge må si opp den misligholdte EFTA-avtalen dersom avtalebruddene ikke reverseres. Vi ber også statsministeren legge vekt på at dette er ett av mange utviklingstrekk i Kina som nødvendiggjør en revisjon av norsk Kina-politikk. Formuleringer fra normaliseringserklæringen som “The Norwegian Government fully respects China's development path” kan ikke lenger være retningsgivende for Norges regjering.
Hongkong, et knutepunkt for sanksjonsomgåelser
Selv om menneskerettigheter i Hongkong er vår primære interesse, vil vi også påpeke at siden våren 2022 er Hongkong blitt et knutepunkt for Kinas aktive støtte til oppbygging av Russlands væpnede styrker.
En grundig analyse av data som er samlet av tankesmien C4ADS avslører hvordan Hongkongs status som forretningssenter nå grovt misbrukes for å omgå sanksjoner som skal begrense Russlands militære kapasitet i overfallet på Ukraina: Hongkongs laissez faire-lovgivning muliggjør raske vekslinger med avvikling og nyetablering av foretak. I dagens sanksjonsregime har derfor foretaksrettede sanksjoner liten effekt i Hongkong.
Som en følge av at lovgivningen muliggjør en enkel omgåelse av foretaksrettede straffetiltak har Hongkong blitt den viktigste omskipningshavnen for eksport av sanksjonsbelagte elektroniske komponenter fra vestlige land til Russland. Slik finner nå elektronikk fra Ukrainas støttespillere veien inn i drone- og missilproduksjonen som er nødvendig for Russlands terroriserende våpenbruk i Ukraina. Russiske tolldata fra første halvår i 2023 viser at 61.000 fraktenheter med halvledere fra opprinnelsesland i EU og USA fant veien fra Hongkong til Russland på denne måten. Ingen andre steder i verden var utgangspunkt for sanksjonsomgåelser på et slikt nivå.
Vi er overbevist om at statsministeren vil benytte Beijing-besøket til å protestere mot kinesiske myndigheters avgjørende bidrag til at Putin gjennomfører de groveste krenkelser av internasjonalt anerkjente nasjonsgrenser i vår tid, med fullskalainvasjonen av Ukraina og de brutale krigsforbrytelsene som har fulgt i kjølvannet. I denne forbindelse oppfordrer vi statsministeren til å klargjøre at omfattende sanksjonsomgåelser, slik de som er dokumentert gjennomføres med Hongkong som base, er fullstendig uakseptable, og truer verdensfreden gjennom den implisitte støtten til krigsforbrytelsene.