Åpent brev til utenriksminister Anniken Huitfeldt
Utenriksminister Anniken Huitfeldt presenterte nylig rammene for regjeringens engasjement for menneskerettigheter i et innlegg i Dagbladet. Hun fortjener ros for sin bestrebelse. Huitfeldt gir flere eksempler for å illustrere politikken. Dessverre finnes det eksempler[1] der Norge ikke har holdt seg innenfor disse rammene også.
Menneskerettighetssituasjonen i Hongkong
Før de siste tre årene ble menneskerettighetene respektert i Hongkong. Dette ble utålelig for diktaturet i Beijing. Nå er ytringsfriheten fjernet. Pressefrihet er i fritt fall. Det er umulig å gjennomføre fredelige demonstrasjoner. Opposisjonen knebles. Dens ledere er satt i fengsel. Frie fagforeninger er tvunget i kne. En 90 år gammel kardinal er arrestert for å bistå ungdom som protesterte mot diktaturet.
Ikke noe annet fritt samfunn har vært utsatt for slike hensynsløse angrep mot menneskerettighetene. Nå står vi foran prosesser der målet er å kriminalisere kampen for menneskerettigheter. Utenriksministerens troverdighet vil få en lakmustest i Hongkong.
Norsk tilstedeværelse er viktig
I innlegget forsikrer Huitfeldt oss om at menneskerettighetsforkjempere som er arrestert ikke blir glemt. Og at norske diplomater er tilstede under rettssaker. Flere av disse er under oppseiling i Hongkong, som
● Sakene mot lederne i Hongkongs solidaritetsbevegelse for frihet og demokrati i Fastlands-Kina. Blant lederne er Lee Cheuk-yan, grunnleggeren av Hongkongs frie fagbevegelse og byens Arbeiderparti. Bevegelsens siste fungerende leder, advokaten Chow Hang-tung, er også pekt ut av diktaturet for avstraffelse for sitt menneskerettighetsengasjement.
● Sakene mot 47 demokratitilhengere som ønsket å representere Hongkongs befolkning i byens lovgivende forsamling LegCo. De er anklaget for samfunnsundergravende aktivitet etter sikkerhetsloven, fordi de ville forsøke å danne et flertall i LegCo slik at byregjeringens budsjett og andre forslag kunne stemmes ned. Om opposisjonen ville fått flertall i en slik sammenheng er konsekvensene regulert av Basic Law artikkel 50, 51 og 52. Planer om å benytte lovregulert stemmegivning møtes med anklager om undergraving av samfunnet. Konsekvensen av å ville handle etter lovens bokstav vil trolig bli mange år i fengsel.
● Personforfølgelsen av 75 år gamle Jimmy Lai, den fremste målbæreren for ytringsfrihet i Hongkong. Med Beijings rettighetsfortrengende sikkerhetslov skal han tvinges til taushet i en fengselscelle. Han har allerede blitt dømt til nesten to år i fengsel for å ha deltatt i fredelige protester. Nylig ble han dømt til nesten 6 år i fengsel på grunn av en leieavtale. Ledende Hongkong-jurist Dennis Kwok har karakterisert den siste dommen som resultat av en ren personforfølgelse. Kwok er i eksil, ansatt ved Harvard-universitetet i USA.
Rapporten fra FNs menneskerettighetsråd
I sin vurdering av menneskerettighetssituasjonen i Hongkong påviser FNs menneskerettighetsråd at sikkerhetsloven utgjør en trussel mot rettigheter innbyggerne skal være garantert etter FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, se særlig punkt 12 og 13. Under punkt 14 skriver komiteen at
Hong Kong, China should:
Take concrete steps to repeal the current National Security Law and, in the meantime, refrain from applying the Law
Tilsvarende oppfordring i punkt 15 gjelder gjenopplivningen av oppvigleriparagrafen (sedition), innført av den britiske kolonimakten. Denne loven har vært sovende i om lag 50 år, før myndighetene nå har begynt å bruke den som et våpen mot menneskerettighetsforkjempere.
Oppfordringer til regjeringen
Vi må forvente at norske diplomater vil være til stede under rettssakene. Og at UD vil følge opp med vurderinger av menneskerettighetssituasjonen i Hongkong. Om diplomatene blir nektet adgang i rettssalene må engasjementet som Huitfeldt legger til grunn føre til protester fra offisielt hold.
I frihandelsavtalen som Norge har med Hongkong gjennom EFTA bekrefter begge parter en forpliktelse til en demokratisk samfunnsutvikling basert på grunnleggende menneskerettigheter. Gjennom lover skrevet i Beijing ligger Hongkongmyndighetenes løfte i grus: En sikkerhetslov er diktaturets våpen mot menneskerettigheter. En valglov har fjernet ethvert håp om demokrati.
Mislighold må få konsekvenser
Med rette viser utenriksministeren til at det ikke er formålstjenlig med ensidige norske sanksjoner. Inngåtte avtaler som misligholdes gjennom overkjøring av menneskerettigheterer er noe annet. Mislighold må påtales. Konsekvensen må bli oppsigelse om forholdene ikke rettes opp. Bruddene mot EFTA-avtalen burde for lengst ha ført til en slik reaksjon. Det har ikke skjedd.
Vi spør derfor:
● Vil norske diplomater følge rettssakene?
● Vil kunnskap om forfølgelsen av menneskerettighetsforkjemperne, i åpenlys strid med EFTA-avtalen, få regjeringen til å ansvarliggjøre overgriperen?
- - - - - - - - - -
[1] Utenriksminister Huitfeldt skriver:
“Vi skal støtte menneskerettighetsforsvarere, [...] vi skal løfte forkjemperne fram i internasjonale fora [...] Vi skal gi dem en talerstol.”
Her følger fire eksempler på tapte muligheter for norsk engasjement for menneskerettigheter, som viser hvordan Norges regjeringer så langt har avveket fra Utenriksministerens linje:
Da Dalai Lama besøkte Norge i 2014 nektet såvel regjeringen som Stortingets presidentskap å møte ham. Aldri før har en tidligere fredsprisvinner fått en slik fornedrende behandling. Arbeiderpartiet satt ikke i regjering, men vi har ikke registrert noen kritikk fra partiets ledende politikere før eller siden.
I 2017 ble det kjent at den fengslede fredsprisvinneren Liu Xiabo var dødssyk. Det kom da internasjonale krav, blant annet fra EU, om at Liu måtte slippes fri. Norges statsminister og utenriksminister nektet å kommentere saken. Heller ikke her har vi registrert et annet syn fra Arbeiderpartiets side.
En rekke nasjoner valgte å utebli fra vinter-OL i Beijing på politisk nivå. Den norske regjeringen insisterte på å være representert på ministernivå. Vi har tilbakevist Regjeringens argumenter for norsk tilstedeværelse.
Utenriksministeren poserer gjerne sammen med lederen for opposisjonen i Belarus, og møter menneskerettighetsaktivister i India. I vår har vi hatt besøk av en rekke modige menneskerettighetsaktivister som står opp mot Xi Jinpings diktatur. Ikke en av dem satte Huitfeldt av tid til å møte.