Til: Justis- og beredskapsdepartementet
Politidirektoratet
Kripos
Årets generalforsamling i Interpol finner sted fra 30. november til 3. desember i Hongkong. Byens politi ser ganske sikkert fram mot sjansen til å profilere seg som en respektert og troverdig rettshåndhevende myndighet.
I dette åpne brevet gjengis først bakgrunnen for at en stor majoritet av byens befolkning mistet tillit til Hongkongpolitiet i 2019. Videre forteller vi om politiets sentrale rolle da Hongkongs innbyggere mistet sine sivile og politiske rettigheter fra 2020 og i etterfølgende år. Avslutningsvis setter vi dette i sammenheng med Interpols arbeid, og gir en oppfordring til norske deltakere i generalforsamlingen.
Hongkongpolitiet under protestbevegelsen i 2019
Under protestene mot en utleveringslov i 2019 sank politiets anseelse i befolkningen som en stein. Årsaken var alvorlig maktmisbruk i flere politioperasjoner mot fredelige protesterende.
Som 12. juni, da politiet skjøt tåregassgranater inn i en folkemengde som var trengt inn i et hjørne, og brukte pepperspray og slagvåpen mot sivile. Dokumentert i Amnesty-rapporten How not to police a protest: Unlawful use of force by Hong Kong police.
Som 21. juli, da flere hundre bandemedlemmer med slagvåpen overfalt de som ble identifisert som sympatiserende med protestbevegelsen gjennom kleskode. Til tross for hundrevis av oppringninger til nødsentralen tok det en halv time før politiet ankom åstedet.
Som 31. august, da politiet angrep reisende på metroen i etterkant av en protestmarsj. Såvel medisinsk personell som brannvesenet og journalister ble stengt ute fra metrostasjonen under aksjonen. Først to og en halv time senere ble sju skadde sivile brakt til sykehus.
Lignende maktmisbruk forekom i mange episoder gjennom sommeren og høsten 2019. En meningsmåling i oktober fant at på en skala fra 0 til 10 hadde en majoritet (51.5%) ingen tillit (0) til politiet. Mindre enn et halvt år tidligere var det bare 6.5% som ga politiet samme karakter.
Etter en slik dramatisk utvikling hadde myndighetene essensielt to muligheter. Enten granskning og reform, for å gjenvinne folkets tillit. Eller innføring av en politistat, der politiet blir myndighetenes viktigste verktøy for å slå ned misnøye i befolkningen. Uten å bry seg om opinionen.
Høsten 2019 ble det igangsatt undersøkelser der politiets interne granskningsorgan ble utvidet med et panel av fem internasjonale eksperter. I desember trakk hele panelet seg grunnet manglende kapasitet og uavhengighet. For eksempel fikk de ikke full tilgang til bevismateriale, og de kunne ikke innkalle vitner.
Slutten på Hongkongs autonomi
Alle ambisjoner om å gjenvinne tilliten ble parkert i mai 2020 da sentralmyndighetene bestemte seg for å innføre en nasjonal sikkerhetslov i Hongkong. Sikkerhetsloven kriminaliserte all opposisjon mot sentralmakten og deres representanter i Hongkong.
Da loven trådte i kraft ble det opprettet en komite for ivaretakelse av nasjonens sikkerhet, der byens sikkerhetsminister John Lee fikk plass. Slik fikk Lee, med 35 års polititjeneste som bakgrunn, en sentral rolle da Hongkong ble sterkt autoritært med omfattende politisk overvåking, kontroll, avvikling av fri presse og massearrestasjon av opposisjonen. En politistat.
To år senere belønnet sentralmyndighetene i Beijing John Lee da han ble forfremmet til leder av byregjeringen. I mellomtiden hadde han blitt ilagt sanksjoner av USAs myndigheter for å ha undergravd Hongkongs autonomi. Byens autonome status var garantert av Kina i en internasjonal avtale som ble registrert i FN i 1985.
Med sikkerhetsloven i hånd har nesten alle prominente motstandere av regimet blitt dømt til mellom 4 og 10 år i fengsel. Unntaket er mediegrunnlegger Jimmy Lai, som kommunistpartiet beskylder for å være hjernen bak protestene.
Lai, en 78 år gammel diabetiker med sviktende helse, soner en dom på 20 år i isolat under forhold som er grunnleggende i strid med FNs minstekrav for behandling av fanger (“Mandelareglene”).
Hongkong og Interpol
Av særlig relevans for Interpol er myndighetenes grenseoverskridende forfølgelse (transnational repression) av opposisjonelle i eksil. Totalt er nå 36 etterlyst for brudd mot sikkerhetsloven. I stor grad er etterlysningene begrunnet med deres lovlige ytringer i sine vertsland, med støtte til menneskerettigheter i Hongkong.
De fleste etterlysningene kommer med løfter til publikum om dusør på over en million kroner for bidrag til arrestasjoner. På en pressekonferanse sa John Lee, som leder av byregjeringen, at de etterlyste skal behandles som “gaterotter”. De vil “bli jaget resten av livet”.
I Hongkong respekterer ikke myndighetene lenger rettighetene som befolkningen ble lovet fra Beijing ved maktoverføringen i 1997. Nå er det grov dehumanisering som gjelder, av motstandere som aldri har gjort annet enn å heve sin stemme i protest mot den katastrofale utviklingen for Hongkongs sivilsamfunn.
Da det ble kjent at generalforsamlingen ble lagt til Hongkong, ble avgjørelsen kritisert. Ben Keith er en britisk advokat som arbeider med autoritære staters utnyttelse av Interpols varslingssystemer. Han har kritisert Interpol for å legge møtet til et av verdens mest undertrykkende regimer, og en av verdens verste misbrukere av “røde varsler” (Red Notices).
Hongkongmyndighetene vil ikke avsløre om det er utstedt “røde varsler” mot etterlyste dissidenter i eksil.
Vi ber om at norske deltakere på generalforsamlingen tar opp kinesisk misbruk av “røde varsler” og fordømmer bruk av grenseoverskridende undertrykkelse. Dette er en anledning til å kritisere myndighetenes dehumanisering av dissidenter i eksil som kun benytter seg av vertslandets frihet, og ikke støtter noen form av voldsbruk.
Avsender: Hongkongkomiteen i Norge (hongkongkomiteen@gmail.com)