Åpent brev: Innspill til norske myndigheter knyttet til Kinas utenriksministers besøk

Media  har  meldt  at  Kinas  utenriksminister  Qin  Gang  planlegger  å  besøke  Norge 12. mai. Under besøket vil han ha samtaler med utenriksminister Anniken Huitfeldt og statsminister Jonas Gahr Støre. Huitfeldt, som ved tidligere anledninger har insistert på at hun alltid tar opp menneskerettigheter når hun møter representanter for kinesiske myndigheter, har sagt at dette også vil være aktuelt ved denne anledningen.

Under følger en punktliste over forhold knyttet til menneskerettighetssituasjonen i Hongkong som vi ber utenriksministeren ta opp med Qin. Listen følges av en mer detaljert gjennomgang av hvert av listepunktene.

Vi viser innledningsvis til dokumenter som er sentrale i denne sammenhengen:

[1]   Den britisk-kinesiske felleserklæringen for Hongkong, registrert av begge parter i FN i 1985

[2]   Hongkongs “minigrunnlov” Basic Law, innført i Hongkong fra myndighetene i Beijing 1. juli 1997

[3]   EFTA og Norges frihandelsavtale med Hongkong, signert 21. juni 2011

[4]   “Felleserklæringen” mellom Norge og Kina som ble lagt fram 19. desember 2016

[5]   Folkerepublikkens lov om nasjonal sikkerhet i Hongkong, promulgert i Hongkong 30. juni 2020, samt paragraf 9 i kriminallovgivningen (Crimes ordinance)

[6]   Endringer i Folkerepublikkens lovgivning for valg av byregjeringens leder, og valg av representanter i Hongkongs lovgivende forsamling, vedtatt i Folkekongressens Stående Komite 30. mars 2021

[7]   Rapporten fra FNs menneskerettighetsråd om Hongkong, publisert 11. november 2022

Vi nevner her at hovedtyngden av disse dokumentene gjelder lover og forpliktelser som er direkte knyttet til sentralmakten i Beijing, ikke til Hongkong. Unntakene er dokument 3 og 7. Dermed kan våre oppfordringer på neste side ikke avvises som irrelevante for Folkerepublikkens utenriksminister med henvisning til ordningen med “Ett land, to systemer”. Denne ordningen, som vi også mener for lengst har brutt sammen som følge av Beijings overgrep mot Hongkongbefolkningen, spesifiserer for øvrig eksplisitt at sentralmyndighetene er ansvarlige for Hongkongs relasjoner med utlandet (Basic Law Artikkel 13).

Ti punkter til møtene mellom Qin, Huitfeldt og Støre

Under viser “regjeringen” til Norges regjering, representert av Huitfeldt og Støre ved denne anledningen.

(A)   Regjeringen insisterer på at FN-erklæringen om grunnleggende menneskerettigheter, og den tilhørende Internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, har universell gyldighet. Befolkningen i Hongkong, og i resten av Kina, må derfor tilkjennes rettighetene som følger av disse dokumentene, på linje med alle mennesker på jorda.

(B)   Regjeringen oppfordrer kinesiske myndigheter om å oppheve sikkerhetsloven for Hongkong med umiddelbar virkning, og avstå fra å bruke oppviglerparagrafen som et juridisk våpen for undertrykkelse av fredelige protester.

(C)   Regjeringen ber om at alle som er dømt etter sikkerhetsloven og oppviglerparagrafen settes fri. Personer som enten selv har utført voldelige handlinger, eller eksplisitt har oppfordret andre til slike handlinger, må straffeforfølges etter andre lover.

(D)   Regjeringen ber om at alle siktelser etter sikkerhetsloven og oppviglerparagrafen som ikke er ferdigbehandlet, umiddelbart frafalles.

(E)   Regjeringen insisterer på at forholdene må legges til rette for at sivilsamfunnets grunnsteiner må kunne reetableres i Hongkong. Dette gjelder blant annet frie fagforeninger, fri presse, og en politisk opposisjon som inkluderer tilhengere av en demokratisk utvikling.

(F)   Regjeringen ber om at det settes i gang en uavhengig gransking av Hongkongpolitiets voldsbruk i forbindelse med angrep på protestbevegelsen i 2019.

(G)  Regjeringen insisterer på at endringene i valglovene for Hongkong reverseres, og at det snarest innføres frie valg av byregjeringens leder og byens lovgivende forsamling, i tråd med løftene i Basic Law.

(H)   Regjeringen ber om at all aktivitet knyttet til historieforfalskning og undertrykking av historiens bærere i Hongkong må bringes til opphør umiddelbart, og at relevante publikasjoner og minnesmerker igjen blir tilgjengelige for Hongkongs befolkning.

(I)     Regjeringen forlanger garantier for at norske statsborgere, og andre personer med lovlig opphold i Norge, ikke anholdes, straffeforfølges eller tilbakeholdes av Hongkongmyndighetene, eller myndighetene i Beijing, for sine ytringer eller annet arbeid for grunnleggende menneskerettigheter.

(J)   Regjeringen gir uttrykk for at den anser frihandelsavtalen mellom EFTA og Hongkong for å være misligholdt fra Hongkongmyndighetenes side. Ved manglende oppfølging av ovenstående punkter vil regjeringen ta initiativ til en granskning av misligholdet for å vurdere oppsigelse av denne frihandelsavtalen.

Detaljert bakgrunnsinformasjon

Her forklarer vi i detalj hva som ligger bak de ti punktene som Huitfeldt og Støre bes legge til grunn for sine samtaler når det gjelder menneskerettighetssituasjonen i Hongkong. Tall i fete typer viser til dokumentene vi listet opp i innledningen til dette åpne brevet.

(A) Befolkningens rettigheter i Hongkong

Rettighetene ble garantert allerede da felleserklæringen ble signert i 1984 ([1] artikkel 3(5)). De ble videre bekreftet i Basic Law ([2] artikkel 27). Videre inneholder Basic Law en annen artikkel ([2] artikkel 39) som eksplisitt forplikter byens myndigheter til å rette seg etter FN-konvensjoner, inkludert Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Forpliktelsene er videre understreket i fortalen (preamble) i EFTA-avtalen ([3] s. II, 3. avsnitt).

(B) Sikkerhetsloven og oppviglerparagrafen

Etter artikkel 23 i Basic Law [2] skal Hongkongmyndighetene selv utarbeide og vedta en sikkerhetslov. Da sentralmakten i Beijing overkjørte Basic Law ved selv å skrive sikkerhetsloven, ble dette begrunnet med et behov knyttet til anklager om påvirkning fra vestlige makter. Artikkel 18 gir sentralmyndighetene dette smutthullet, men pålegger samtidig konsultasjon med representanter fra Hongkong. Slike konsultasjoner ble aldri gjennomført.

Hongkongs advokatforening reagerte tidlig på at sikkerhetsloven vil kunne komme i konflikt med rettighetene til byens borgere som følger av Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Anvendelsen av sikkerhetsloven har vist at denne bekymringen var svært velplassert. Det er nå flust av eksempler på at rettigheter blir satt til side. Som i saken om undergraving av statsmakten (subversion of the state) mot 47 pro-demokrater for deres ønske om å vinne makt med demokratiske midler gjennom valg. Og sakene mot medieorganisasjoner som Apple Daily og Stand News for å ha trykket artikler som er sterkt kritiske til myndighetene i Hongkong og Beijing.

Saken mot Apple Daily og eieren Jimmy Lai illustrerer godt at sikkerhetsloven er et våpen for å kvele opposisjon: Anklagen mot Jimmy Lai for sammensvergelse med fremmede makter (collusion with foreign forces) har bakgrunn i hans forsøk på å mobilisere internasjonal opinion og sanksjonering fordi den opprinnelige Basic Law og dens garantier til befolkningen nå tilsidesettes av sikkerhetsloven.

Et krav om at Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter må ha forrang over sikkerhetsloven ble framført i rapporten fra FNs menneskerettighetsråd ([7] punkt 5, s. 2). Rådet ber også eksplisitt om at sikkerhetsloven må oppheves ([7] punkt 14, s. 4).

Kriminallovgivningens artikkel om oppvigleri (sedition, se [5]) var en sovende paragraf fra kolonitiden: Britene anvendte denne artikkelen i forbindelse med opptøyer i 1967, og ikke senere. Nå har myndighetene børstet støvet av paragrafen, og benytter den skamløst til å stilne all kritikk. Selv om oppvigleri ikke er omfattet av sentralmaktens sikkerhetslov, blir saker behandlet på samme måte, med de samme håndplukkede dommerne, og med betydelige restriksjoner for løslatelse mot kausjon. Oppvåkningen av den sovende paragrafen utnyttes også av myndighetene til å straffeforfølge opposisjonens aktivitet før sikkerhetsloven trådte i kraft, for eksempel Jimmy Lais arbeid tilbake til april 2019.

Kontrastene til de siste tiårene med kolonistyre er slående: Med anvendelsen av oppviglerparagrafen oppfører sentralmyndighetene seg som Hongkongs nye koloniherrer, og behandler byens befolkning betydelig verre enn britene gjorde i de siste 25 årene med sitt kolonistyre.

I sin rapport konkluderer FNs menneskerettighetsråd med at bruken av oppviglerparagrafen må opphøre ([7] punkt 16, s. 4).

(C,D) Annullering av pågående saker, og frigivelse av dømte

Et krav om frigivelser og stans i pågående rettssaker følger logisk av konklusjonen fra (B) om at sikkerhetsloven og oppviglerparagrafen er i strid med Den britisk-kinesiske felleserklæringen ([1]) og Basic Law ([2]). Kravet om stans i alle rettssaker er også eksplisitt fremmet i rapporten fra FNs menneskerettighetsråd ([7] punkt 14(a) og 16(b), s.4). Mange avsagte dommer er åpenbart uforenlige med menneskerettighetene som følger fra FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

(E) Reetablering av et fritt sivilsamfunnet i Hongkong

I frie samfunn har ikke-statlige organisasjoner en sentral rolle. Hongkong har i de siste årene gått gjennom en periode der trusler fra myndighetene har drevet slike organisasjoner til oppløsning. Dette gjelder blant annet frie fagforeninger, fri presse, solidaritetsbevegelsen for demokrati i Fastlands-Kina, paraplyorganisasjonen som bl.a. arrangerte fredelige masseprotester i 2019, samt fondet som har bidratt med økonomisk støtte til aktivisters utgifter til advokater, og til medisinske utgifter.

Et krav om respekt for frie organisasjoners deltakelse i sivilsamfunnet kommer til uttrykk i rapporten fra FNs menneskerettighetsråd ([7] punkt 50, s. 11).

(F) Uavhengig gransking av Hongkongpolitiet

Politiets misbruk av voldsmonopolet gjennomsyret konfliktene i Hongkong i 2019. Protestbevegelsens krav om en slik gransking ble utløst av uhemmet og umotivert voldsutøvelse 12. juni 2019, dokumentert av Amnesty. Umotivert og ikke-proporsjonal voldsutøvelse fra politiets side forekom nesten daglig sommeren og høsten 2019. Et eksempel er angrepet med batonger og pepperspray mot passasjerer på Prince Edward Station 31. august.  Interngranskingen som politiet iverksatte var ikke hensiktsmessig: Utenlandske eksperter som var invitert til granskingen trakk seg i protest mot arbeidsvilkårene.

FNs menneskerettighetsråds rapport ber om at et uavhengig organ for gransking av politiet opprettes i Hongkong ([7] punkt 22, s. 5).

(G) Valglover i Hongkong

I Hongkong har byregjeringens leder blitt utnevnt av en liten krets som ikke representerer flertallet av byens innbyggere. Videre har det bare vært frie valg til om lag halvparten av setene i den lovgivende forsamlingen. Men Basic Law stipulerer at valgordningene skal reformeres, slik at både byregjeringens leder og alle representantene i forsamlingen skal velges demokratisk ([2] artikkel 45 og 68). Etterlevelse av Basic Laws pålegg om en demokratisk utvikling var et av kravene fra protestbevegelsen i 2019. Men i 2021 ble det innført nye valglover i Hongkong ([6]) som drev utviklingen i motsatt retning: Andelen av lovgivere som befolkningen kunne stemme inn ble redusert betydelig. Samtidig ble det innført krav om at alle kandidater må opptre lydig overfor regimet i Beijing. Dette reduserer valg til rene pro forma-prosesser der innbyggerne i realiteten har svært liten innflytelse over hvem som styrer.

FNs menneskerettighetsråd ber Hongkongmyndighetene om at det legges fram en plan med tydelige frister for innføring av demokratiske valg. I tillegg ber menneskerettighetsrådet om at det snarest implementeres en valgreform som tar utviklingen i motsatt retning av valglovene fra 2021, og at kravet til kandidater om lydighet mot sentralmakten i Beijing fjernes ([7] punkt 52, s. 11-12).

(H) Historieforfalskning og sensur

Etter at sikkerhetsloven ble innført sommeren 2020 har myndighetene arbeidet systematisk med å fjerne fysisk ulike uttrykk for håndfaste protester mot diktaturet og dets overgrep. Mer enn 100 boktitler er fjernet fra byens offentlige biblioteker. Politiet beslagla alle objekter i et museum dedikert til minne om protestene på Den himmelske freds plass i 1989. Minnesmerker etter 1989-protestene er fjernet fra campus på minst tre av Hongkongs universiteter. For kun få dager siden forsøkte byregjeringens leder å forfalske historien ved å irettesette en reporter for å bruke begrepet “protester” og ikke “svart vold” om massemønstringene i 2019.

(I) Garantier for at aktivisme ikke straffeforfølges

Sikkerhetsloven er ekstraterritoriell, og gjelder hele jordas befolkning ([5] artikkel 38, s. 17). Dette faktum er allerede demonstrert gjennom etterlysninger av en rekke hongkongere i eksil, også en amerikansk statsborger. Nylig ble en Hongkongstudent i Japan arrestert under et hjembesøk for poster hun hadde delt i sosiale medier under sitt opphold i Japan.

Loven kriminaliserer altså menneskerettighetsaktivisme overalt i verden, også i Norge. Derfor er det behov for at regjeringen uten omsvøp stadfester at denne praksisen er fullstendig uforenlig med internasjonal rett, og krever garantier for at personer med lovlig opphold i Norge ikke etterlyses med mindre bruk av fysisk vold eller eksplisitt oppfordring til voldsbruk kan bevises.

Rapporten fra Menneskerettighetsrådet påpeker dette forholdet ([7] punkt 13(f), s. 4), og dette er en del av grunnlaget for at rådet eksplisitt ber om at sikkerhetsloven må oppheves (i punkt 14).

(J) Hongkongs frihandelsavtale med EFTA er grovt misligholdt

I frihandelsavtalen med EFTA forplikter Hongkongs myndigheter seg til en demokratisk utvikling, samt å etterleve Menneskerettighetserklæringen ([3] s. II, 3. avsnitt). Vi mener bestemt at dette åpne brevet gir solid dokumentasjon på at denne avtalen er grovt misligholdt fra Hongkongs side.

Norge og EFTA er her i en unik stilling: EU har ingen frihandelsavtale med Hongkong. Dermed er det slik at Norge er et av få land som kan ansvarliggjøre myndighetene i Hongkong for overgrepene mot befolkningen, gjennom avtalefestede bilaterale forpliktelser. Utenriksministerens påståtte menneskerettighetsengasjement er uforenlig med at denne avtalen blir stående urørt.

Hongkongkomiteen har fra før gitt mange innspill til Nærings- og fiskeridepartementet, med dokumentasjon, i denne saken. (Se også e-Innsyn sak 2014/7315.) Vi er svært skuffet over norske myndigheters ansvarsvegring i denne saken så langt, og håper at regjeringens representanter nå kan gjøre det klart for utenriksminister Qin at Norge vil starte en prosess i EFTA for å etterprøve om avtalen blir overholdt, i samarbeid med våre partnere i EFTA.

- - - - - - - - - -

[4] “Felleserklæringen” (Normaliseringserklæringen)

I Normaliseringserlæringen fra 2016 uttrykker norske myndigheter at Norge “sterkt berømmer den uovertrufne utviklingen i Kina” ([4] punkt 3). I årene etter 2016 har kinesiske myndigheter stått bak de mest alvorlige overgrepene i verden mot etniske grupper, som uigurer og tibetanere. Som det framgår av dette åpne brevet er autonomien som Hongkong ble lovet, nå rasert gjennom lovgivning skrevet i Beijing.

I samme punkt i erklæringen står det videre at “Norge fullt ut respekterer Kinas territorielle integritet og tillegger Kinas kjerneinteresser den største viktighet”. Det må nå være krystallklart for norske myndigheter at Xi Jinpings soleklart fremste kjerneinteresse når det gjelder territoriell integritet, er å frarøve 23 millioner kinesere på Taiwan et liv i Asias fremste demokrati.

Vi sliter med å finne ord som presist beskriver vår bestyrtelse over at norske regjeringer ikke for lengst har gitt klart uttrykk for at Norge ikke lenger kan stille seg bak formuleringene i Normaliseringserklæringen. Møtet med Qin gir en utmerket anledning til at vår utenriksminister og statsminister får rettet opp i dette forholdet.